Hsar Moo Paw og Liv Jorun Bolås:

Liv Jorun og Hsar Moo Paw Bolås jobber i Thailand, hvor de er ledere for en DTS for Karen folket. Det er en DTS med fokus på å trene og utruste unge Karenere til å dele evangeliet. Karenerne er en etnisk folkegruppe som bor i Burma og nord i Thailand. I Burma blir både Karenere og andre minoritetsgrupper undertrykt av myndighetene, og de må flykte fra sine landsbyer etter angrep fra Burmesiske soldater. Mange tusen mennesker lever nå som flyktninger i leirer tett ved grensen mellom Thailand og Burma. Dette er bakgrunnen til de fleste studentene som kommer på DTSn her.

Liv Jorun tok DTS på Skjærgårdsheimen  og reiste seinere til Thailand der hun jobbet i et team som underviste Karenske flyktninger på en skole nær flyktningeleirene. Hun har stort sett vært der hele tiden siden det, og i 2004 startet hun opp Dts i området, sammen med Partners”,  en hjelpe- og utviklingsorganisasjon med et stort hjerte for nødlidende mennesker.

Hsar Moo Paw er Karen og kommer fra Karenstaten i Burma. Han tok DTS på den første skolen i 2004, og fortsatte som stab der. Har har en fortid som buddist, men etter at han tok imot Jesus, har han brent for å forkynne om Jesus.    Liv Jorun og Hsar Moo Paw giftet seg i 2006, og nå jobber de fullt opp med å trene nye Karen misjonærer. De har også hendene fulle med å reise inn i Karen landsbyer for å evangelisere. Alhpakurs er et av de redskapene de benytter.

Hsar K’tray Htoo og Maria Ramsli Larsen:

Maria tok DTS her på Skjærgårdsheimen, og seinere reiste hun til Thailand for å jobbe som DTS stab på basen for Karenere. Hsar K’tray Htoo er Karen og kommer fra Karen staten i Burma. Han tok DTS på basen der, og ble med som stab etterpå. I 2008 giftet de to seg og er nå ledere for Karen DTSn. De har et stort hjerte for det Karenske folk, og de ønsker å være med og hjelpe til rundt i landsbyene, og samtidig trene unge og nyfrelste Karenere.

To ektepar, en enslig jente:

I Himalayafjellene i nord India, bor og jobber flere av våre utsendte blant et unådd folkeslag; kumaonifolket. Folket består av ca 3 millioner, hvor ca 80% er høykaste hinduer. Folket i disse fjellene er kjent for å være sterkt religiøse og bruker mye tid i tilbedelse av sine avguder.

Det er stor variasjon i arbeidet her. De arrangerer vandreturer i himalayafjellene, og bruker disse turene til intens forbønn for det unådde kumaonifolket. De sysselsetter vanskeligstilte damer og gir dem ny verdighet. I tillegg underviser de i engelsk, matlaging og kultur.

Målet er å starte en folkebevegelse for Herren blant kumaonifolket, og se hundrevis av husmenigheter bli plantet rundt om i disse fjellene. De ønsker å plante kulturelt relevante menigheter, som ivaretar lokal kultur og tradisjon, og som igjen har drivkraften i seg til å plante nye menigheter.

En enslig mann:

Sentral Asia har i de siste årene vært preget av mye krig, og mange mennesker har blitt tvunget på flukt fra sine hjemsteder. En av våre utsendte jobber i en bistandsorganisasjon som driver forskjellige prosjekter blant fattige og flyktninger. Bistandsorganisasjonen fokuserer på et par folkegrupper som lever i flere forskjellige land i regionen. På ulike måter blir de undertrykket der de bor eller har flyktet fra krig i sine hjemland. Analfabetisme, manglende utdannelse og høy arbeidsledighet er bare noen av problemene disse menneskene sliter med. Derfor drives et senter hvor flyktninger og andre fattige kan få en enkel yrkesutdannelse innen sying, engelsk, data og andre fag. Målet er at studentene ved disse kursene kan få bedre muligheter for å finne arbeid, og dermed et levebrød for seg og sin familie.

Ved siden av de humanitære behovene, er det også et stort behov for et kristent nærvær blant disse folkeslagene og andre som bor i Sentral Asia. Nesten samtlige er muslimer, og de færreste har noensinne møtt andre kristne. Enkelte folkeslag opplever en stille vekkelse i Sentral Asia, men blant de to folkeslagene dette arbeidet fokuserer på, finnes det nesten ingen kristne.

Dary og Ole Martin Mydland og en familie på fem:

I sørøst Asia bor og jobber flere av våre folk. Midt i buddismens høysete har de slått seg ned og bringer Guds rike nær. Mange steder er det stor mangel på utdannelse, og mennesker lever i fattigdom både i byer og på landsbygda. Barn og unge som bor på gata er et vanlig syn, og mange steder finnes det ikke ordninger i landet som kan hjelpe dem. Fattige som ikke får seg utdannelse havner ofte i en situasjon der de føler seg håpløse og mister troen på fremtiden. Vi arbeider for å få de unge bort fra gata og gir dem tilbud om et bedre liv. Vi starter også skoler i distriktene slik at de unge ikke må forlate sine familier for å dra til de store byene for å utdanne seg. Vi har stor fokus på familien, og arrangerer ekteskapskurs osv.